av Elise Matilde Lund
Mattilsynet må ta i bruk hele språkpaletten for å formidle forskningen
Selv om dagpressen, forskningspolitikken og utdanningsinstitusjonene ikke ser ut til å gi økologisk produsert mat mye plass, har stadig flere forbrukere tatt et valg. Dette valget handler om å forstå hvordan det vi forbruker er produsert. Forbrukerbevissthet, heter det, og noen av de mest nærliggende varene er mat. Å måtte forsvare at man ønsker kortreiste varer, følge sesongene og velge bort kjøtt i enkelte tilfeller er dessverre fortsatt en realitet. At det settes sterke skiller mellom økologisk og konvensjonelt produsert mat er også en utfordring.
Ord om mat er makt
Vitenskapskomiteen for mattrygghet har fullført oppdraget og leverte i dag, onsdag 30. mai, sin rapport til oppdragsgiver Mattilsynet. Under overleveringen var alle, også damen i gata og bonden i fjøset, invitert til å stille spørsmål omkring Vitenskapskomiteens arbeid. Noen grep sjansen og Regine Andersen, daglig leder i Oikos – Økologisk Norge, var den første som tok ordet. Hun påpekte den forsiktige ordlyden i språket om fordelene ved økologisk landbruk. For det er også tydelige fordeler som legges frem i rapporten, for eksempel vises det til at det innenfor økologisk landbruk er et rikere sortsmangfold.
Inn i det gode selskap
Det er påfallende hvordan mat produsert etter økologiske retningslinjer nærmest står på utsiden av den konvensjonelle matens gode selskap. At mat uten kjemisk-syntetiske sprøytemidler og færre tillatte tilsetningsstoffer vurderes med skepsis er en lite progressiv holdning. Bjørn Næss, medlem i Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, innledet møtet med å rose de som produserer mat i Norge, enten det er under økologiske eller konvensjonelle produksjonssystemer. Denne ydmykheten er høyst nødvendig i vårt felles arbeid mot et robust landbruk i Norge.
Bærekraft, miljø og etikk utgår
Oppdraget, slik det ble gitt av Mattilsynet, innebære ikke å se på ulike produksjonssystemer for mat i lys av bærekraft, miljø og etikk. Mattrygghet er Mattilsynets påbelagte mandat, dessverre er det fortsatt slik at mat og etikk ikke har en selvforklarende sammenheng. Men selv om miljøutfordringer og etiske spørsmål er satt til side for denne omgang, står vi fortsatt igjen med en flere hundre sider lang rapport om hva de ulike produksjonssystemene har å si for forskjeller i plantehelse, dyrs helse og velferd og for vår egen helse.
For lite forskning
En av konklusjonene i rapporten, og også en av hovedutfordringene med å lage den, er at det finnes fint lite forskning på helsegevinstene av å spise økologisk eller konvensjonell mat. I Norge finnes det i tillegg lite forskning på økologisk mat og landbruk. Vitenskapskomiteen for mattrygghet har gjennomgått og vurdert forskning og rapporter fra nasjonale og internasjonale vitenskapelige organer. Grunnet få studier av norske forhold bygger rapporten på den forskningen man mener har betydning for norske forhold.
Arbeider for å fylle kunnskapens sorte hull
Tålmodighet og langsiktig tenkning ligger i forskningens natur. Dersom forskning skal gi mening for oss forbrukere må enkeltstående resultater sammenstilles og settes inn i en bredere sammenheng. Rapporten om økologisk og konvensjonell mat avdekker på hvilke områder det mangler vitenskapelig dokumentasjon for å kunne trekke konklusjoner i den ene eller andre retningen. Å avdekke kunnskapens sorte hull er viktig for prosessen fremover.
Vi i Biologisk-dynamisk Forening har matet vår egen nysgjerrighet på forskning gjennom arbeidet med databasen KORE. KORE er en digital database for forskning på jordbruk og matkvalitet. Databasen gir et mangfoldig bilde av forskningslandskapet der prosjektledere, finansieringskilder og forskningsdesign presenteres i tillegg til selve resultatene.
Bruk hele paletten
Vi er glade for at arbeidet med forskning på økologisk landbruk og matkvalitet trekkes frem i lyset og settes inn i et system. Vår bekymring går til de som skal formidle rapportens setninger. Kari Bryhni i Mattilsynet forteller oss at rapporten legger grunnlaget for hvordan de skal informere forbrukerne. Vi håper at de bruker et fargerikt språk der formuleringer i svart-hvitt uteblir.
Om biologisk-dynamisk jordbruk
- Biodynamisk jordbruk er en gren innenfor det økologiske landbruket.
- Det er et kretsløpsjordbruk basert på lokale og fornybare ressurser.
- I driften inngår husdyrhold, overveiende drøvtyggere, og gården søker å være selvforsynt både med grovfôr, kraftfôr og gjødsel.
- Hensikten er å lage sunna matvarer som pleier jordas liv og fruktbarhet best mulig.
- I tillegg til kravene det stilles for økologisk produksjon, settes det strengere tilleggskrav innenfor biodynamisk produksjon.
- Debio har ansvaret for sertifisering av biodynamiske gårder og matvarer.