Av Alexander Viken, redaksjonsmedlem KULTURVERK
Alle foto: Alexander Viken
Nordisk Forum i regi av Biodynamisk forening hadde bl.a. til hensikt å stake ut kursen for det biodynamiske landbruket for fremtidens generasjoner. På programmet inngikk alt fra alliansebygging og nettverk, til neste generasjons biodynamikere og markedsføring av biodynamiske og økologiske produkter.
Fokhol gård ved Stange i Hedmark er en gård som drives etter biodynamiske prinsipper og er en stiftelse med det som formål. De fremmøtte kom fra hele Norden, og noen få fra andre land, som alle kjente enten en tilhørighet til eller interesse for å vite mer om biodynamisk landbruk. Alle aldre var representert, men det var tydelig mange unge til stede.
Idun Leinaas, som er daglig leder for Biologisk-dynamisk Forening (BdF), kunne fortelle at det var fullbooket alle dagene og at interessen hadde vært stor. Foreningen er i vekst og har fått mange nye medlemmer det siste året. For en utenforstående kan det kanskje virke litt overveldende å skulle være en hel helg sammen med andre som syntes å være godt kjente med både det biodynamiske og hverandre, men slike bekymringer ble fort gjort til skamme. Det som møter en er et åpent fellesskap, som ved siden av fellesnevneren biodynamisk og en idealistisk interesse for natur og økologi, består av engasjerte og kunnskapsrike mennesker med forskjellig utgangspunkt, bakgrunn og mål.
Det biodynamiske landbruket har sitt utgangspunkt i Rudolf Steiners antroposofi og dennes tanker om sammenhengen mellom kosmos, menneske, natur og ånd, hvor det å dyrke jorden er en viktig del av denne helheten. Likevel er ikke det biodynamiske begrenset til antroposofer eller ett miljø, men riktigere er å si at det har sin inspirasjon fra antroposofien. Et sentralt prinsipp er at en gård skal i størst mulig grad være selvforsynt og ikke være ressursbelastende, men virke i et kretsløp. Det biodynamiske har hatt store ringvirkninger utover sin egen krets, og er det første organiserte økologiske landbruket som har inspirerte mange andre som driver økologisk nå i dag. Kunnskapene og erfaringene som dette miljøet har bygget i Norden og Europa har slik kommet mange andre til gode. Blant de fremmøte var det flere pionerer innen økologisk virksomhet i Norge, så vel som unge som vil ta deres erfaringer videre.
Forumet handlet bl.a. om å diskutere åpent de utfordringer som deres virksomhet nå møter i samtiden og hvordan videreføre idealene omkring den naturvennlige jordbruksvirksomheten til nye generasjoner. Da både den nye og eldre generasjonen var til stede, ble debattene friske og mange, hvor man òg konkret diskuterte fundamentet for en ny utdannelse gjennom prosjektet BINGN (Biodynamisk initiativ for den nye generasjonene – Norden).
Et annet tema var allianse- og nettverksbygging, hvor det å søke interessefelleskap var og er vesentlig for utbredelsen av de idealer som ligger til grunn for det biodynamiske.
Innimellom ble det tid til gode, velsmakende måltider med råvarer dyrket på Fokhol gård, godt drikke og musikk og endog sang for å varme opp diskusjonsstøle sjeler. Det ble også tid til gårdsomvisning og tur til den biodynamiske nabogården Alm Østre, som tross surt gråvær var forfriskende.
Siste dagen var det markedsføring av biodynamiske og økologiske landbruksvarer på programmet, og her fokuserte man på det praktiske og innovative.
Cecilie Dawes viste frem sitt konsept Food Studio – en konseptuell og kreativ plattform for ærlig og ekte mat. Hun innledet med å vise en vakker og enkel film fra ett av de konseptuelle måltidene hun arrangerer i samarbeid med andre kreative fagfolk og matentusiaster som brenner for den gode smaken og mat som historiefortelling. Forsamlingen ble tydelig inspirert av hennes entusiasme og fortellerglede. Begynner man med kreativitet og skaperglede fremfor begrensninger, kommer man langt, var lærdommen Cecilie Dawes demonstrerte.
Tross høy stemning tidlig ut fulgte ingen dødpunkter. Man gikk rett løs på en presentasjon av Københavns fødevarefellesskap (KBH FF) ved Bryn Lindblad og Carsten Hjort som hadde tatt turen fra København (tidligere omtalt her). De kunne fortelle om en virksomhet med over 3 000 medlemmer som får ferske økologiske og biodynamiske grønnsaker ukentlig midt i byen. Organisasjon som er fullstendig frivillig og medlemsstyrt har ingen ansatte og alle avgjørelser er basert på konsensus fra fremmøtte medlemmer.
Flere spurte nesten vantro om dette ikke nærmest var umulig, men Carsten og Bryn kunne fortelle med store smil at dette fungerte godt. Så godt at organisasjonsmodellen har spredd seg og er i ferd med å spre seg videre. Det går endog rykter om at noe er på gang i Oslo.
Så var det Ola Aukrust sin tur. Han fortalte om det regionale samarbeidet Gudbrandsdalsmat som fokuserer på kortreist, lokal mat, hvor tradisjon og innovasjon møtes. Gården hans Nordgard Aukrust som drives biodynamisk og andre som inngikk i samarbeidet, kunne vise til tydelig vekst i etterspørsel som følge av felles markedsføring og samvirke. Kvalitetssikring, kommunikasjon, identitet og særpreg er tydelige stikkord for å lykkes. Aukrust viste en vei som flere innen et nedleggelsestruet norsk landbruk burde følge.
Avslutningsvis kom Tjeran Vinje fra Matmerk som viste klipp fra den kommende kampanjen for økologisk mat. Han tok opp det presset som kom fra både det konvensjonelle industrielle og andre av Matmerks interessenter, og at motstanden mot økologisk mat var langt større enn det han trodde. Dette har ført til at kampanjen har vært nødt til å inngå kompromisser om sitt budskap. Hvorvidt disse kompromissene har svekket budskapet og kampanjen, gjenstår å se, men det er en vanskelig øvelse å forene motstridende interesser.
Etter det stod avslutningen og hjemreisen igjen, og selv om solen nå skinte sterkt og vakkert ute etter blytungt gråvær, var det en anelse vemodig å forlate den åpne dialogen og engasjerte fellesskapet som hadde preget gjengen som hadde vært samlet på Fokhol denne helgen. Men etter reaksjonene fra de som deltok å dømme, er det sådd spirer som vil vokse videre til neste gang.