Kretsløpsseminar på Skjølberg Søndre Gård

Som en del av markedsprosjektet «Økt forbruk av biodynamiske landbruksvarer» arrangerte Biologisk-dynamisk Forening i samarbeid med Skjølberg Søndre gård, Norsk Landbruksrådgiving og Landbrukskontoret en fagdag for praktikere og fagfolk den 19.november. Temaet var kretsløpsjordbruk og hvordan vi kan jobbe lokalt for et mer bærekraftig landbruk.

Tekst: Kaarina Borud, kaarina.borud@biodynamisk.no

Varm velkomst

Vi ankommer gården en formiddag sent i november, solen stråler og kuldegradene har meldt sin ankomst. Skjølberg Søndre Gård styres av Carl Erik og Elin Østlund. Elin tar oss godt i mot og vi går inn i det gamle stabburet, gjort klart for dagens kretsløpsseminar. Vel på plass ønskes vi velkommen av Helene Austvoll, prosjektkoordinator i Biologisk-dynamisk Forening, mens vi mumser på myk pepperkake og slurper varm kaffe.

Gårdsvandring

Gårdene er midtpunktet i kretsløpslandbruket, og en vandring rundt på Carl Erik og Elin sin gård var helt på sin plass. Carl Erik viser oss rundt og vi får se på hans eget eksperiment; i gjødselkjelleren har de både våt og tørrgjødsel og Carl Erik vil prøve ut over tid hvilken kombinasjon av gjødsel som er best. Han har også tilrettelagt slik at han kan kjøre ned med lastebil. Praktisk må det være.

Ved siden av holder endene til. De har et ønske om å satse på ender, og ønskelig antall er 80 individer. Til disse er det tenkt å bygge en andedam. I fjøset har det skjedd mye siden overtakelsen av gården for noen år siden. Før var fjøset et lagerlokale å regne og all innredning er nå ny. «Man får seg overraskelser når man bygger, sier Carl Erik,  hele golvet holdt på å falle sammen, vi måtte rive alt under!»

Han vil satse på sidet trønderfe og begynne å levere melk til Tine i januar. De vil ligge på 12-15 melkekyr, det er det arealet på gården vil tåle. Det var en sped begynnelse, men bonden er nå glad for å være godt i gang, og han liker å melke. Melk er hovedproduksjonen sammen med grønnsaker på Skjølberg Søndre. Han kjøper inn halm fra Melhus, da det ikke er kapasitet til å produsere alt selv. «Kanskje vi kan få til et samarbeid?» spør Carl Erik, han vil gjerne ha i gang dialog med andre produsenter.

Elever i praksis

På gården har han også elever fra ungdomsskolen i praksis. De får hjelpe til i fjøset og lære om blant annet samarbeid. Carl Erik har en steinerpedagogisk bakgrunn og flere år som lærer. Carl Erik synes det er fint å få frem en fascinasjon hos elevene. «De har en veldig aksept for det naturlige», sier han.

Grønnsakshagen

Vi skimter en herlig hage under frosten. Her er det allerede dyrket mange forskjellige vekster, men de ønsker flere. Hagen skal utvides litt neste sesong, han vil blant annet ha beite til endene som skal ha mulighet til å gå gjennom hagen. Carl Erik vil bruke hagen på flere forskjellige måter og ønsker å finne fine kombinasjoner. Vi får god hjelp med hagen, vi har et stort nettverk av folk fra flere land som vil komme og jobbe. «Helt nødvendig egentlig, sier bonden, og vi gleder oss til neste år.»

Kokken og bonden

Gården leverer grønnsaker til flere restauranter i Trondheim og det er et samarbeid han ønsker å forsterke. I et intervju bonden forteller om så kom det frem at restaurantene ikke bare ville ha spesielle produkter, men det var like viktig at produsenten hadde et lidenskapelig forhold til det de drev med! «Da kommer det opp på et helt nytt nivå», sier bonden. Det gjelder å bruke hverandres kompetanser, for eksempel ved å bruke hele produktet; frø, plante og rot. På den måten får man igjen penger fra alle delene av plantene. Restaurantene får lære, og motsatt. «Med grønnsaker, egg og kjøtt fra endene skal dette samarbeidet på sikt utgjøre lønn for en person», forteller Carl Erik. Han ønsker også å få til en abonnementsordning og gjøre det enklere for publikum. Denne logistikken skal det tenkes godt igjennom til neste år. Grønnsakene hans har en god tilhengerskare allerede, det finnes tydelig et behov!

Myter og sannheter

Vel inne i stabburet igjen går Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio i gang med forelesning om kretsløpsjordbruk i sammenheng med miljø, klima og ressursforvaltning. Vi følger alle nøye med. Det er et utall myter som florerer rundt tema som mat, klima, drøvtyggere og farlige utslipp og han gjennomgår mange av disse. Blant annet:

«Forsyningsgraden er nær 100 % for viktige jordbruksproduksjoner som kjøtt, egg og melk.»Sannheten er at rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert og soya blir til norsk fôr ved maling i Norge.

«Industrilandbruk er påkrevd for å produsere nok mat til verdens befolkning.» Nei, småskalaprodusenter står for ca. 70 % av verdens matproduksjon. Dette er ikke bare produksjon til eget forbruk, men også 40 % av maten som handles kommer fra småskalaprodusenter. Som Mohr påpeker: Når importert soya blir malt i Norge kan vi vel ikke regne råvaren som norsk?

«Problemet er ikke at det ikke er nok mat i verden, men at det er et fordelingsproblem» sier Mohr. «Vi fokuserer hele tiden på at matproduksjonen må øke, men fokuset burde ligge på svinn og selve produksjonsmåtene. Det trengs gjennomgripende endringer på flere nivåer» sier Mohr. Vi har allerede et potensial til å brødfø opp til 12-14 milliarder mennesker. Matproduksjonen må altså ikke økes. I tillegg bidrar økologisk landbruk til matvaresikkerhet og småskalalandbruk er totalt overlegent industrilandbruket når det gjelder mat produsert per areal. Mytene «Industrilandbruk er påkrevd for å produsere nok mat til verdens befolkning»og «industrilandbruket er mer produktivt enn småskalalandbruk», tilbakevises fort med fakta fra FNs miljøprogram.

Kua får skylda

Det glemmes at drøvtyggerne har flere betydninger, blant annet kultur og karbonbinding. Oppfatningene danner gir et ille bilde, man ser ikke helheten. Mohr trekker frem to tyske forskere, Anita Idel og Tobias Reichert, som har kommet frem til at det er lystgass (N20) som er den største klimatrusselen i sammenheng med husdyr, ikke metan. Det er altså ikke drøvtyggerne som er klimaverstingene.

Mohr forteller om «Wake up before it is too late», UNCTAD (United Nations Conference on Trade and Development) hvor 60 forskere har kommet med løsninger på hvordan vi kan brødfø verden, bevare jorda og ikke tømme ressursene. Les mer om den her. Mohr forteller også om BERAS-prosjektene rundt Östersjöen og i andre land i verden. BERAS jobber for et landbruk som er basert på kretsløp, sammen med redusert kjøttforbruk og bedre utnyttelse av matressurser.

Verden trenger et paradigmeskifte

I dag er det helt nødvendig med økologisk intensivering med bruk av lokale ressurser og kretsløpsbaserte systemer. Løsningen er ikke mer industrialisering og spesialisering, hevder Mohr og trekker inn utfordringene rundt kraftforimport på regnskogsjord i land som Brasil. Med gode løsninger for et renere og sunnere landbruk avrundet Mohr, og det var på tide å fordøye noe annet enn kunnskap.

Rykende varm lunsj

Rykende varm suppe til lunsj gjorde godt i kalde kropper. Deilige hjemmelagde surdeigsbaguetter og tynnbrød akkompagnert med nydelig smør, fetaost og rømme fra Grindal Ysteri, var en herlig matopplevelse. Oppskrifter på baksten fra Elin får du nederst på siden.

Elin suppe Skjølberg Søndre

Bondens sorte gull

Intet godt jordbruk uten god jord. Men hva er egentlig god jord? Til å fortelle oss om dette kom Berit Swensen fra Vital Analyse, plantefysiolog, jordforsker og forfatter av boken «Levende mangfold». Hun tar utgangspunkt i noe av det viktigste i et kretsløpsjorbruk, nemlig humus – bondens sorte gull.

Humus er det organiske materialet i jorda som bidrar til å danne grynstruktur, også kalt aggregater, i jorda. Dette er ikke torv, planterester eller synlige organismer, men består av humussyrer, levende og døde mikroorganismer og organisk materiale under omdanning. Humus er ikke et nedbrytningsprodukt, men noe nytt dannet av jordas livsprosesser. Midd, sopp, meitemark, spretthaler, mygglarver, småleddmark er noen av de mange organismene som blant annet er med på omdanningen. «Men, akkurat hva som er humus er egentlig ikke så viktig, men det er det som henger seg på» sier Swensen. Mange ringstrukturer på molekylene gjør at dannes en kompleks struktur som igjen gjør at humus kan binde mange næringsforbindelser.

Der det er meitemark er det håp

Humus er viktig for at jorda skal klare å holde på næringsstoffene og gi gode vekstforhold. Jorda blir fruktbar med humus og god jordvelferd gir resultater. Dette har blant annet DOK-forsøkene i Sveits gitt tydelige bevis på. Swensen viser oss et mikroskopbilde av en skallamøbe, «den er jo veldig vakker da!» utbryter hun. Det er lett å bli engasjert når oppdager det yrende livet som er nede i jorda.

Hun nevner videre viktigheten med å unngå jordpakking. Selv på økologisk jord så kan jorda bli for tett. Det er store utfordringer med store og tunge maskiner. Under 10-20 cm jord ligger det ofte mye organisk materiale som ikke har klart å bli omsatt. Hvis jorden ikke får tilgang til oksygen så skjer det ingenting. «Det organiske materialet må få lov til å omdannes før man vender jorda helt!» understreker Swensen. Hun avslutter med et bilde av gulroten som har meitemarkbæsj på seg.. «Se så fin!» sier hun entusiastisk. Der det er meitemark er det håp.

Kretsløpsnettverk

Kretsløpsseminaret ble avsluttet med en diskusjon der både bønder, forbrukere, rådgivere og byråkrater kom med egne innspill. Mange var svært imponert over hva Carl Erik har fått til på gården, og selv har han et sterkt ønske om  videre kunnskapsutveksling. ”Vi trenger et nettverk for kretsløpsjordbruk i regionen hvor vi kan diskutere videre og få drahjelp av andre i samme båt. Et rom å møtes i for å holde diskusjonene levende, få til et samhold, høyne kunnskapen og bredde i tema,” avslutter Carl Erik.

Nettverk for kretsløpsjordbruk i Trøndelag finner du her. Dette lover godt for videre samarbeid, vi venter spent på fortsettelsen og ser frem til å besøke gården i sommerhalvåret!

Oppskriftene på Elins bakst

Tunnbröd

Surdeigsbaguetter Skjølberg SøndreJag använder i liter mjölk eller vassle till en påse med torrjäst, blandar först lite av rågsikten med jästen och tillsätter därefter den ljumma mjölken. Tar sedan lite salt och kvarnar anis och blandar gott. (Mängden anis och salt efter smak). Fyller på med rågsikt och evt. Lite vetemjöl tills degen är passande tjock. (smidig, inte allt för hård)

Degen får jäsa under duk på bakbordet i en halvtimme. Degen delar jag sedan i flera nävstora bullar som jag dryssarar mjöl över och låter jäsa en liten stund. Jag tar sedan en bulle i taget och kavlar ut till en ung halv cm tjock rundning och kavlar till slut med piggkavel  (det går säkert att använda en gaffel och picka med också.) De här tunna bröden skall egentligen stekas i en riktigt varm vedugn men jag har använt samma typ av stekplatta som man bakar flatbröd på, fungerad jättebra. Bröden vänds så de får en fin färg på bägge sidor.

Det är väldigt gott att äta dem varma med smör. Används som matbröd.

 

Surdegsbagguetter

Jag använder 300g vetesurdeg (går säkert att använda vilken surdeg som helst). Jag förbereder surdegen dag ett. Tar lite surdegsbas och blandar med mjöl och vatten till en lös deg. Den här degen får stå och syrna över natten så att jag nästa em kan sätta degen. Använder då 300g surdeg och blandar med 0,5l vatten och 700g mjöl ungefär. Degen skall vara ganska lös. Låter degen stå i en halvtimme och tillsätter sedan salt som ältas in försiktigt. Mellan 15- 20 g salt. Degen får stå och jäsa ytterligare 1 timme.

Jag slår upp degen på bakbordet och delar den så jag får 8-10 lika stora delar. Jag fiket ihop delarna i små paket och låter de jäsa 20min. Rullar sedan försiktigt ut till baguetter och lägg de på ett bakplåtspapper. Strö rikligt med mjöl över och emellan bröden. Ställ svalt med en duk över, låt stå och jäsa över natten.

Nästa dag tar du in bröden i go rumsvärme och låter de stå att jäsa till sig ett par timmar. Sätt ugnen på så varmt det bara går eller det bästa är förstås om du har en vedugn. Det ska vara riktigt varmt. Sätt in bröden i ugnen och för att få lite kris i ytan kan du kasta in lite kallt vatten (eller lägga några isbitar i botten på ugnen) har inte prövat det senaste. Jag brukar hälla lite kallt vatten innanpå luckan en liten stund innan bröden är klara. Bröden får gärna ha ordentligt med färg. Passa på mjölmängden, jag är inte hundra på hur mycket man skall ha.

 

 

 

 

 

 

 

Lenker:

Les mer om Skjølberg Søndre går her

Boken Levende Mangfold av Berit Swensen kan bestilles her

DOK-forsøkene i Sveits kan du lese mer om her

Hjem

Forside

Forskning