Nå kan denne fantastiske boken, skrevet av Emil Mohr og Morten Ingvaldsen kjøpes gjennom foreningen. Klikk her for å komme til nettbutikken.
Intensjonen med boken er å synliggjøre hvordan innholdet i landbrukskurset fortsatt kan legge grunnlag for et landbruk som kan møte dagens og fremtidens utfordringer på en fruktbar måte.
Bokomtale
Hundre år med biodynamisk landbruk – Rudolf Steiners landbrukskurs som fremtidsimpuls
Av Arne Øgaard (Pengevirke), aroegaa@online.no
I pinsen 1924 holdt Rudolf Steiner et kurs for bønder som ønsket å utvikle jordbruket i en miljøvennlig retning med vekt på matkvalitet. 10 år senere startet den første norske gården med det som i dag ofte kalles biodynamisk jordbruk.
Ikke all historie blir grundig dokumentert og arkivert av offentlig finansierte institusjoner. Det skjer mye vesentlig rundt om i samfunnet som kun forblir kjent i mindre grupper, og som fort kan glemmes når disse menneskene dør. Det er derfor viktig at de som fremdeles husker, tar seg tid til å skrive bøker. Morten Ingvaldsen og Emil Mohr er nå to godt voksne menn som har levd det meste av livet i tilknytning til det biologisk-dynamiske jordbruket. De har nå fått utgitt den norske historien til et jordbruk som bygger på en omfattende og helhetlig virkelighetsforståelse. De to forfatterne gir et innblikk i dette utvidete verdensbildet, og de knytter det til en praktisk jordbruksdrift som regnes som en spydspiss for det økologiske landbruket i Norge. De presenterer også ulike forskningsresultater som viser berettigelsen av denne jordbruksformen.
Det finnes mange misforståelser om hva dette jordbruket innebærer, og mange av angrepene er rettet mot disse misforståelsene. Å rette opp i dette er ingen enkel oppgave. Men Emil og Morten gjør et godt forsøk.
Noen gikk foran
Uten enkeltpersoners store innsatsvilje ville ikke dette jordbruket blitt realisert. De sentrale pionerne er avbildet og får en kort omtale. Men jordbrukets utvikling ble også støttet av aktive forbrukerkretser som ønsket denne jordbruksformen, og som ønsket å få tilgang til produktene. Forbrukerkretsene og innkjøpslagene utviklet seg til Helios-butikker og Helios-fellesskapet hvor forbrukere, produsenter og handelsfolk møttes for å avtale hva som skulle dyrkes, og hva som var en riktig pris. Dette var også et sted for felles studier, og samarbeidet varte til 1990-tallet.
På 70-tallet strømmet det ungdommer til disse gårdene. De søkte nye tanker og praktisk erfaring. De kom fra hele Europa og også USA. Noen av gårdene utviklet seg i denne perioden til små kultursentra hvor det ikke bare ble undervist i biologisk-dynamisk jordbruk og antroposofi, men også gitt malekurs og formidlet kulturhistorie fra omreisende steinerskolelærere. Det å være ett eller flere år på disse gårdene ble avgjørende for manges livsvalg. Dette er nevnt i boken, men kunne fått en større plass.
Mistet statsstøtte
Bøndene hadde også sine egne studiesirkler, både nasjonalt, nordisk og noen møtte kollegaer fra hele verden på årlige samlinger i Dornach i Sveits. I Norge ble Biologisk-dynamisk forening stiftet, og den utga bladet Matjord. Etter hvert kom også tidsskriftet HERBA og dette var mer utadrettet. Foreningen var også aktiv i utarbeiding av Demeter og Debio-regler. I noen år fikk foreningen offentlige driftsmidler, men til tross for stor støtte fra en rekke eksterne aktører, ble denne tatt bort.
Denne boken er derfor en dokumentasjon på hvor mye noen menneskers frivillige innsats kan bidra til. Den er ført i et nøkternt og saklig språk. Den selges av Biologisk-dynamisk forening i Norge, og alle inntekter går til foreningens arbeid.
